”Hun fikk meg til å føle at jeg var den viktigste i hele verden.”
Inge Eidsvåg sin beskrivelse av bestemoren sin, og hva hun har betydd for ham, gjorde inntrykk. Han skriver om når han som liten gutt kom stormende inn på kjøkkenet sprekkfull av opplevelser og ”…bestemor.. rettet seg opp og så på meg med et blikk som lyste av glad forventning. Et rom åpnet seg inne i rommet, og der var det god plass både for meg og det jeg hadde på hjertet. Og mens jeg fortalte vokste noe fram mellom oss. Noe som inntil da bare hadde vært mitt, ble vårt.” *
Jeg kunne se bestemoren så levende for meg. Hun minnet meg på hvor viktig det er å virkelig se og møte hvert enkelt menneske. Med ekte interesse, full oppmerksomhet, engasjement knyttet til det nettopp dette mennesket sier.
Lytte med hjertet.
I dag tror jeg det er ekstra mange barn – og voksne – som har behov for mennesker som lytter med hjertet. Som ser dem som de er – og lytter med hele seg.
Jeg er bekymret, særlig med tanke på mobilenes inntog i barndom, ungdomstid, familieliv. Jeg ser stadig så mange som begraver hele sin oppmerksomhet i mobilen, smart-telefonen, pc-en. De er tilsynelatende tilstede, men er likevel oppslukt av en annen “verden”.
Selv sitter jeg i glasshus, og må ta meg i det når jeg merker at jeg forsvinner inn i den digitale verden for ofte eller for lenge om gangen. Det er ikke bra for meg – eller for dem rundt meg.
Kontrasten er stor til bestemoren til Inge Eidsvåg. Å lytte med hjertet. Å ha hjertet med seg i møte med andre; Fokus på den andre, interesse, empati, positiv nysgjerrighet, undring… Så mye godt kan komme ut av samtaler der vi er tilstede med hele oss.
Å lytte med hjertet – også når det er vanskelig. Når den andre sliter. Kanskje spesielt da. Inge Eidsvåg skriver om stunder hvor han gikk til bestemor fordi noe trist hadde skjedd. “Jeg satte meg i kroken, stum som en østers. Alt i meg var lukket. Også da greide bestemor å finne en tynn sprekk, der små ord ble lirket fram. Det var ikke så mye ved det hun sa, som ved måten hun sa det på. Hun fikk meg til å føle at jeg var den viktigste i hele verden. Det lindret når bestemor lyttet. ”
Å lytte med hjertet kan også bety å være stille sammen. Bare være der for den som trenger det. Vise med blikket og kroppen at du er tilstede og interessert.
Kanskje vise i konkret handling, vel så mye som i ord, at du bryr deg.
Etter at jeg mistet Ivar var jeg langt nede, og energinivået var deretter. I denne perioden glemmer jeg aldri en god venninne som på praktiske måter lyttet med hjertet, og så mine behov; Hun kom på døra med middager, tok med seg bunad-skjorta mi hjem og strøk den til 17.mai, lagde en kake hvis hun visste at jeg fikk besøk. Det varmet langt der inne å føle seg sett på denne måten, og var for meg i denne perioden viktigere enn mange ord og lange samtaler.
Jeg trenger jevnlig å minne meg selv om å være bevisst i møte med andre;
Å lytte med hjertet. Være tilstede.
Ønsker deg en fredelig jul med god tid til varme menneskemøter!
Alt godt, Åse
*Klassekampen 14.12.2018
