“Håper alt er bra med deg!” stod det i en koselig mail jeg nettopp fikk. Det var så lenge siden jeg hadde lagt ut noe her, og Unni lurte på hvordan det stod til. Omtanken varmet <3
Alt er fint med meg! Men det har vært fullstendig skrive-, male- og tegne-stopp! Leenge. Som om det er fullstendig tomt der inne. Det er jo ikke så “farlig” i seg selv, men et helt arsenal med skyts smeller likevel i vei med jevne mellomrom; “ du burde ha..”, “andre forventer at….” , “ nå må du se å…..” “ du må da kunne…”
Du kjenner det kanskje igjen i ditt liv, eller i ditt hode, men på andre områder?
Jeg øver meg på å akseptere meg selv der jeg er. Ikke kjefte, men lytte til meg selv; “Hva trenger DU nå?”
(I stedet for: Hva trenger andre?) Når vi blir fylt opp selv, har vi også mye mer å gi til andre.
Jeg leser en bok av Eckhart Tolle: “Det er nå du lever” / “The Power of Now”. Der er det mye som treffer. Jeg oppdager hvor mye jeg har gått glipp av. Fordi jeg, ofte ubevisst, ikke er helt tilstede. I samtalen, i øyeblikket, i situasjonen. Tankene og fokuset er på noe helt annet; På noe som nettopp har skjedd, i fortiden. Eller på noe som kan komme til å skje, i fremtiden.
Og. Da. Går. Jeg. Glipp. Av. Det. Som. Er. Nå.
Tankene mine er et helt annet sted. Jeg er opptatt med å analysere, vurdere, planlegge, bekymre meg for…noe som ligger bak - eller der framme. Og da glipper mye av det som skjer akkurat nå.
Jeg øver meg på å være helt tilstede, i stedet for halvveis.
Det er faktisk ikke så lett. Jeg har vent meg til å gjøre mange ting på en gang, tenke på flere ting samtidig, være effektiv, ordne opp mens jeg... I årevis har det vært min måte å leve på. Og da trengs det øving for å venne seg til å være helt Tilstede.
I de mange små øyeblikkene som faktisk er Livet.
Sender deg mange varme tanker der du er, på din vei.
Her er noen av mine små gledesøyeblikk den siste tiden; Kantareller langs stien på vei opp til hytta. Mange, mange bier i de vakreste blomsterbed - midt i Stavanger sentrum. Fantastiske skyformasjoner på himmelen. Å gå på stranden en flott septemberdag, og føle på roen. Å undre seg over den båten som bare ligger der. Under vann. Og fanger himmelen samtidig.
Åse
“Grip tak i en glede når den stryker forbi”
Et nytt år - med pandemien “i bagasjen” fremdeles. Klarer du å mobilisere pågangsmot?
Jeg for min del fant en setning som jeg skal bruke for alt den er verdt!
Komikeren Christine Koht har gjort sånn inntrykk på meg. Alvorlig kreftsyk med spredning i flere år, mye smerter, lange sykehusinnleggelser - og en åpenhet hvor hun inkluderer oss alle i krevende dager, uker, måneder.. I et liv som hun likevel gjør det beste ut av - på sin ærlige, utadvendte og fargerike måte.
I spalten “Siste ord” skrev hun, i en krevende periode, om at det gjelder å hjelpe seg selv, også når vi er fullstendig kraftløse. Hjelpe oss selv ved å “gripe tak i en glede når den stryker forbi.”
En fantastisk gledes-vinkling!
“De sier jeg er tapper”, skriver hun. “Men jeg tror tapperheten er et program vi alle har, en tilgjengelig ressurs. Vi må bare bestemme oss for å bruke den. Ikke falle ned i avgrunnen. Da er det ikke sikkert vi har krefter til å kravle oss opp igjen.”
Et valg du og jeg har hver dag, å bruke ressursene vi har. Å hjelpe oss selv ved å samle på gleder. Christine Koht fortalte om gledene hun samler på: en kald klut på pannen, nytt sykehussengetøy, ristet brød med marmelade. “Hatten som Rita i Drammen har strikket, stappfull av kokko blomster”…
“Og skulle jeg ønskedrømme om noe, er det en sånn dag ingen husker - en tirsdag? Eller onsdag? Da du bare gjorde de vanlige tingene - dusje, lage mat, handle, uten å legge merke til det. Men det er rike opplevelser, et fullt liv! Tenk, dusje uten hjelp!”
Samle på gleder. På de små, mellomstore og de virkelig store gledene. Som for noen kan være å dusje uten hjelp.
Perspektiv. Christine Koht hjelper meg å sette livet mitt i perspektiv. Gledene i perspektiv. De små selvfølgelige tingene i perspektiv.
I dag er hun ute av sykehus, har fått på seg den rosa showkjolen sin, og roper hun ut at hun “aldri har følt seg så dødsfrisk”!
“Grip tak i en glede når den stryker forbi!” Et mantra for både deg og meg?
Sender deg mange varme tanker med ut i 2022!
Åse
Christine Koht - Siste ord, A-magasinet
Lys og håp vs Mørke
Kontrastene!
Jeg husker øyeblikket så godt, selv om det er noen år siden. Den tunge mørke himmelen - og klesvasken som lyser opp i et glimt av plutselig sol. Fokuset mitt ble dratt rett til de lyse og lette plaggene som blafret optimistisk på snora, midt i vindkast og blåsvarte, truende regnskyer.
Etterpå malte jeg.
Akkurat nå fikk bildet meg plutselig til å tenke på oss alle, og situasjonen vi er i. Rundt oss og foran oss ligger nye mørke perioder med usikkerhet, frykt for økende “storm”, flere restriksjoner. Nedstengning?
Med fokuset på “det mørke” i media og ellers, er det ofte lett å bli dratt enda mer inn i det. Og hverdagen kan føles enda tyngre enn den kanskje trenger å være.
Fordi vi, ofte ubevisst, overser det lyse, som også er der. Det som sprer noe godt og gjør oss lettere til sinns. Det som gjør hverdagen vår litt bedre; Mennesker vi er glad i, hjemmet vårt, naturen rundt oss, lyset på himmelen, vannet i kranen, den gode kaffekoppen, små ting som gir oss energi. Alt vi har, eller kan gjøre - tross alt…
Det krever noe av oss, å velge å lete etter lyspunktene. Noen ganger er det fryktelig vanskelig. Men det betyr så mye for oss når vi t a r det valget. I perioder er mørket der uansett, uten at vi har mulighet til å gjøre så mye med det. Men vi kan velge å flytte fokuset, og da får hverdagen vår samtidig flere innslag av lys. Midt i det som er vanskelig.
Masse lys og håp til deg akkurat nå ❤️
Åse
Glede - på tross av?
Jeg hørte nettopp ei jente som gjorde noe med meg - og med millioner av andre.
“You can´t wait until life isn't hard anymore before you decide to be happy.”
Da Jane / “nightbirde” (30) sa dette etter denne opptredenen hvor hun sang sin egen sang, “It´s ok”, ble det sterkt for meg. Jeg hadde bare dumpet borti programmet, og var ikke forberedt på verken henne, sangen - eller den setningen der.
Men jeg er så glad jeg fikk det med.
Teksten handlet om det siste året hennes; Autentisk og ærlig, på en god måte, midt i alt det vanskelige. Hun fortalte at hun har kreft med spredning og har 2 % sjanse for å overleve. De siste 4 årene hadde vært en berg-og-dalbane mellom håp om å bli frisk og nye tilbakefall.
Likevel utstrålte hun en sånn ekte glede over livet og over øyeblikket, der og da. Og de få setningene hun sa, sammen med budskapet i sangen, gikk rett til hjertet på millioner av mennesker rundt om i verden. Viste det seg i etterkant.
“It´s ok to be lost sometimes.” synger hun. Men så hjelper det henne å ha det så bra som mulig når hun velger å fokusere på de små tingene hun kan gjøre, det lille som hun kan glede seg over. Akkurat nå. Og hun vet også at hun ikke kan vente til alt blir bra “before I decide to be happy”. For det er ikke sikkert ting blir “bra”, helsemessig. Ytre sett.
Derfor er det så viktig for henne at hun sørger for å ha det så bra som hun kan ha det. Nå. Og det er mitt valg, sa hun, hvordan min hverdag skal være. Jeg kan velge små gleder her og nå - eller velge å synke ned i alt som er negativt, og som er der. Uansett om jeg fokuserer på det eller ikke. Hun synker ned innimellom også, sa hun, men det hjelper henne ikke i det hele tatt. Derfor sier hun til seg selv om og om igjen at hun ikke kan vente med å være glad til livet blir bra igjen. Men hun sier også til seg selv at det er helt ok å være “lost”.
Og det er vi jo alle rett som det er. Fordi vi er mennesker, med alt som det innebærer. Samtidig har vi alle også muligheten til å velge om vi vil bli værende der, i det som drar oss ned, eller om vi vil ta et valg som er bedre for oss. Et fokus som gjør hverdagen bittelitt lettere.
Uansett hvor du og jeg er nå, om vi er “oppe”, “nede” eller et sted midt imellom, så tenker jeg at “nightbirde” og budskapet hennes er en så viktig påminnelse om å være bevisst våre perspektiv og valg i vår egen hverdag. Derfor denne setningen og disse tankene til deg og til meg selv i dag
Ha en nydelig helg der du er!
Gode tanker til deg,
fra Åse
"Bloom where you are planted"
“BLOOM where you are planted”
Du trengs som den du er. Der du er. Selv om du ikke alltid ser akkurat det.
Vi representerer et fantastisk mangfold der vi står plantet, midt i livet.
Og hver og en av oss trengs. Akkurat der vi er.
"Bloom where you are planted".
Det gjelder å stole på det! Finne roen i det. Du er så mye mer tilstede, og “blomstrer” enda mer når du stoler på at du er der du skal være. Akkurat nå.
Bare legg merke til det, vær bevisst, hvor viktig du er og hvor mye du betyr, som den du er!
“Er jeg på rett sted?” har jeg spurt meg selv om mange ganger det siste året. Skal jeg holde på med dette..? Eller er det annet sted jeg skal “blomstre” ? Hva om dette ikke går.. ?
Hender det at du også tenker det? At du spør deg selv om du heller skulle vært.... Hva om…? Hvis ikke det hadde skjedd, så…. Jeg burde heller vært et annet sted…..
Og det kan godt hende at du skal endre på noe i livet ditt etter hvert. Eller snart.
Men UANSETT: Vær tilstede som den du er, der du er, akkurat nå - i alle øyeblikkene som er der.
Da roer du deg akkurat der og da, sprer godt til de rundt deg - og har det også så mye bedre selv.
“Bloom where you are planted”, enten det er for kort eller lang tid.
Gode tanker til deg,
fra Åse
Håp - "Det skal ikkje all verda til"
"Eg ber ikkje om eit lykkeleg liv, men om mange øyeblikk av lykke.. Styrke til å tåle dei dagar som også vil kreve.. Gje kvarandre større rom..”
I diktet "Det skal ikkje all verda til" setter Bente Bratlund ord på ting som treffer meg akkurat nå. Kanskje har du også bruk for disse linjene?
Jeg kan ofte hause ting opp, gjøre situasjonen verre enn den er. Tankene slår krøll på seg og problematiserer det som egentlig ikke er så komplisert i det hele tatt. Er vi der, da glemmer vi å se at i grunnen så “skal det ikkje all verda til” for at ting kan snu. Vi glemmer at “det skal ikkje all verda til” for at vi kan oppleve et øyeblikk av glede - eller skape gode, rause relasjoner. Ser muligheter som er der - likevel.
Om vi tenker at “det skal ikkje all verda til”, så klarer vi også lettere å tåle dager som ikke er så gode. Da tar vi gjerne ett lite skritt om gangen på de dagene, og passer på å legge inn gode ting som kan styrke oss. Justerer tempoet - og oppgavene, eller kravene vi stiller til oss selv. Gir oss selv litt “slakk” så vi bedre tåler den vanskelige dagen.
Om vi tenker at “det skal ikkje all verda til”, så ser vi også lettere at vi egentlig har det ganske så bra, her i vår verden. Vi klarer å se “utover vår egen dørstokk”, og opplever gleden ved å dele det vi har med andre.
Diktet er hentet fra diktsamlinga “Her er eg no” - Bente Bratlund.
DET SKAL IKKJE ALL VERDA TIL
Eg ber ikkje om eit lykkeleg liv
men om mange øyeblikk av lykke
Og om styrke til å tåla dei dagar
som også vil krevja
Eg ber ikkje om å få dansa kvar dag
men at danseskoa skal blir meir
slitte og brukte
Eg ber ikkje om det umogelege
men om det mogelege
At vi kan bry oss meir om kvarandre
og gje kvarandre større rom
At raushet og omsorg må få bu
i rikt mon mellom oss
Og at vi må evna sjå
utover vår eigen dørstokk
og vera eit håp for andre
på denne jorda vi er sett til å dela
Det skal ikkje all verda til
- Bente Bratlund
Varme juletanker og gode klemmer til deg <3
fra Åse
Hvordan er din dag?
Vi har alle vært i en annen verden de siste månedene. En slags corona-dvale? Langt borte fra det vante og langt inne i noe ukjent, som vi ikke vet utfallet på. Dager, uker og måneder er plutselig uforutsigbare. Det er vanskelig å planlegge.
Og da må vi bare ta en dag om gangen. Det må i hvert fall jeg minne meg selv om. Ett skritt, en dag. Være tålmodig med meg selv, aksepterende. Overbærende når ikke alt fungerer som det skal. Når jeg ikke gjør eller fikser ting som jeg “burde” eller hadde tenkt at jeg skulle.
Og i dag da jeg våknet, tenkte jeg at nå, i dag, skal jeg legge merke til – og ta til meg det som akkurat denne dagen byr på! Være åpen for det som måtte komme.
Skulle tro radio-folkene hørte tankene mine, for den fantastiske sangen til Erik Bye kom smygende via P1 til frokost;
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag.
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag.
Denne dag kan bli vår beste dag….
Mangt skal du møte, og mangt skal du mestre.
Dagen i dag, den kan bli vår beste dag.
- fra sangen “Din beste dag” av Erik Bye -
Teksten fikk meg til å tenke at i dag, nettopp i dag, skal jeg se mot himmelen, lytte til lyset, få med meg de intense høstfargene rundt omkring, se med hjertet mennesker som jeg er glad i… Lytte til fugler, til lyden av glade barn, til musikk,… Trekke inn luktene, av god mat, av vær og vind… Være tilstede, med alle sansene. Det vil jeg gjøre i dag.
Og så gjør det noe med meg, merker jeg, når jeg har den innstillingen fra morgenen av. Da er det som om jeg er mer bevisst, mer våken for å ta imot, lete og lytte. Et mer åpent sinn, kanskje?
Og da er det også som om jeg blir mer i stand til å takle det som møter meg, det jeg skal mestre i løpet av dagen, på en litt annen måte.
Kjenn etter at du lever akkurat på denne dagen, du også. Selv om du kanskje skulle ønske den var annerledes..? Lytt til lyset, til det som gjør deg godt. Fyll på med noe som du trenger. Ta vare på deg selv.
Så kan du på tampen av dagen kjenne etter om det stemmer, det Erik Bye skriver at Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått - og samtidig vite at morgendagen kommer med blanke ark, og gir oss et håp, den også; Dagen i morgen kan bli din beste dag. Og om ikke den beste, så i hvert fall en bedre dag?
Varme tanker til deg! Åse
Energi. Glede. Den gode følelsen av indre ro.
Hva er det som gir deg sånne gode følelser?
For meg er naturopplevelser en sikker «vinner». Naturen kan gi meg energi – eller glede – eller ro. Ofte alle tre! Både energi, glede – og ro. Jeg lander på en måte, senker tempoet, puster lettere. Tar inn lyset, stemningen. Eller utsikten. Får påfyll.
Det er så viktig å finne ut hva som gir oss inspirasjon og glede. Mange ulike ting, så vi kan variere. Finne ut hva som fyller oss opp – og huske på å prioritere dette. Med jevne mellomrom. Ikke bare av og til.
Det trenger ikke alltid være så omfattende, ta så lang tid heller. Vi trenger ikke ta lange turer i fjellet – eller i marka. Det kan være små ting som inspirerer, skaper glede, gir energi. En god kopp med nykvernet kaffe i sola. Eller på trappa. Er det helt stille kan du kanskje høre fuglene som synger. Eller en båt som tøffer. Et barn som ler. Noen som plystrer. Det kan være en fargerik blomst. Hagen som våkner til liv. Å ta en god treningsøkt.
Små gode hverdagsøyeblikk.
Alle opplever vi vanskelige dager innimellom. Noen mer enn andre. For meg har de tøffe periodene i livet ført til at jeg er blitt ekstra vár på å nyte de små øyeblikkene som er gode. Minne meg selv på hvor viktig det er å stoppe opp litt, senke tempoet, ta vare på disse energigiverne. Der og da. Livet består av så mange fine små øyeblikk – når vi bare blir oppmerksom på dem.
«Alla dessa dagar som kom ock gick, inte visste jag at det var livet» - Stig Johansson
Bildene er fra Bratteli i Lysefjorden, hvor vi har hytte. Et av mine favorittsteder.
Hva er en liten – eller stor ting som gir deg inspirasjon? Et sted? Kanskje en person?
Ønsker deg en nydelig helg - med mange gode øyeblikk!
Åse
"…find the light to go on"
“We can´t control our losses.
But we can control what to do with our days,
how to find the light to go on.”
Vi opplever at tilværelsen vår rokkes i disse dager. Mange mister mye; Permitteringer og arbeidsløshet. Helsa svikter. Utdanning stopper opp. Friheten begrenses. Økonomien halter. Bekymringene øker.
Det er så mye vi ikke selv kan kontrollere, og når vi mister kontrollen, eller blir redde, kan vi ubevisst havne i et krevende tanke- og følelseskaos som tapper oss for energi.
For min del tar jeg fram igjen en setning og noen refleksjoner som har hjulpet meg tidligere, i sorg og krisesituasjoner: «Livet er ikke rettferdig eller urettferdig, livet bare er.» Livet kan føles urettferdig, vanskelig, tungt og uforutsigbart. Vi kunne ønske at livet var annerledes, at vi hadde sluppet dette. Men så er realiteten der. Livet bare er. Vi må faktisk forholde oss til livet akkurat sånn som det er, ikke som vi skulle ønske det var. Valget vi har er hvordan. Og da er valget vårt akkurat nå: Hvordan vil jeg bruke dagen i dag – som den er.
Hvilke tanker, eller hvilket lyspunkt kan jeg finne, som kan løfte denne dagen? En liten ting. Eller kanskje flere. Hva er det vi har, tross alt, akkurat her, akkurat nå? Hvem har vi, som vi kan sette pris på? Det er mye vi ikke kan gjøre, men hva kan vi gjøre? For oss selv, for andre.
Jeg tror det er viktig for oss å være bevisst akkurat dette nå; Å lage oss lyse øyeblikk i hverdagen. Vi trenger god energi, litt lys, for å være i en så spesiell situasjon over tid. Jeg sier ikke at dette er lett. Noen ganger kan det føles som om bekymringer og vanskelige følelser plutselig tar hele regien. Og det er ikke så rart, får vi si til oss selv når vi er der.
Samtidig er det så viktig å ikke bli værende på et tappende sted rent følelsesmessig. Vi trenger å hjelpe hverandre å være bevisst hvilket fokus vi har. Velge et fokus som hjelper oss; Hva er det som kan gi energi, løfte oss - akkurat nå. Midt i den krevende situasjonen vi står oppe i. Og ser du noen som strever: Rekk ut en hånd, gi dem litt “drahjelp”, litt lys, på veien. Noe kan vi fremdeles gjøre - selv om hverdagen vår er blitt begrenset på ulike måter.
Varme tanker sendes din vei.
Åse
"Å leve kan man bare gjøre fra dag til dag"
"Å leve kan man bare gjøre fra dag til dag." Kanskje litt banalt, og veldig selvfølgelig vil mange si. Men for meg har det blitt så viktig å minne meg selv om hvor dyrebart livet er. Og IKKE ta dagen i dag som en selvfølge. Den som lærte meg aller mest om å leve nå, lete etter gode øyeblikk, se etter små lyspunkt i hverdagen var Ivar, som fikk hjernesvulst og døde så alt for tidlig.
Selv merker jeg at jeg har lettere for å fokusere på det som ikke er så bra, bekymre meg unødvendig. Å bekymre seg hjelper garantert ikke, så jeg trenger denne påminnelsen. Jevnlig. Og jeg trenger at jeg sier det til meg selv på en støttende måte, ikke som kritikk. Kjeft hjelper ikke. Å støtte seg selv når en er ikke helt fikser ting som en har tenkt, er derimot til stor hjelp.
«Å leve kan man bare gjøre fra dag til dag» får meg også til å tenke på, og romme, hele spekteret i dette livet, som av og til er godt, av og til vondt. Akseptere dagen som den er - men samtidig være mer bevisst i forhold til hvordan jeg ønsker å leve, akkurat i dag. At jeg faktisk har muligheter til å ta noen valg. Om livet er bra, er det sunt for meg å være bevisst akkurat dette: Nyte livet, smile mer, være takknemlig for dagen! Og om ting ikke er så bra, så ser jeg at det kan hjelpe å spørre seg selv; Er det én liten ting jeg kan tenke eller gjøre som kan løfte meg selv, andre, dagen litt?
Ønsker deg en fin dag! Vær god mot deg selv - og mot andre som du møter på din vei!
Varme hilsener fra Åse
