“Håper alt er bra med deg!” stod det i en koselig mail jeg nettopp fikk. Det var så lenge siden jeg hadde lagt ut noe her, og Unni lurte på hvordan det stod til. Omtanken varmet <3
Alt er fint med meg! Men det har vært fullstendig skrive-, male- og tegne-stopp! Leenge. Som om det er fullstendig tomt der inne. Det er jo ikke så “farlig” i seg selv, men et helt arsenal med skyts smeller likevel i vei med jevne mellomrom; “ du burde ha..”, “andre forventer at….” , “ nå må du se å…..” “ du må da kunne…”
Du kjenner det kanskje igjen i ditt liv, eller i ditt hode, men på andre områder?
Jeg øver meg på å akseptere meg selv der jeg er. Ikke kjefte, men lytte til meg selv; “Hva trenger DU nå?”
(I stedet for: Hva trenger andre?) Når vi blir fylt opp selv, har vi også mye mer å gi til andre.
Jeg leser en bok av Eckhart Tolle: “Det er nå du lever” / “The Power of Now”. Der er det mye som treffer. Jeg oppdager hvor mye jeg har gått glipp av. Fordi jeg, ofte ubevisst, ikke er helt tilstede. I samtalen, i øyeblikket, i situasjonen. Tankene og fokuset er på noe helt annet; På noe som nettopp har skjedd, i fortiden. Eller på noe som kan komme til å skje, i fremtiden.
Og. Da. Går. Jeg. Glipp. Av. Det. Som. Er. Nå.
Tankene mine er et helt annet sted. Jeg er opptatt med å analysere, vurdere, planlegge, bekymre meg for…noe som ligger bak - eller der framme. Og da glipper mye av det som skjer akkurat nå.
Jeg øver meg på å være helt tilstede, i stedet for halvveis.
Det er faktisk ikke så lett. Jeg har vent meg til å gjøre mange ting på en gang, tenke på flere ting samtidig, være effektiv, ordne opp mens jeg... I årevis har det vært min måte å leve på. Og da trengs det øving for å venne seg til å være helt Tilstede.
I de mange små øyeblikkene som faktisk er Livet.
Sender deg mange varme tanker der du er, på din vei.
Her er noen av mine små gledesøyeblikk den siste tiden; Kantareller langs stien på vei opp til hytta. Mange, mange bier i de vakreste blomsterbed - midt i Stavanger sentrum. Fantastiske skyformasjoner på himmelen. Å gå på stranden en flott septemberdag, og føle på roen. Å undre seg over den båten som bare ligger der. Under vann. Og fanger himmelen samtidig.
Åse
