Et nytt år - med pandemien “i bagasjen” fremdeles. Klarer du å mobilisere pågangsmot?
Jeg for min del fant en setning som jeg skal bruke for alt den er verdt!
Komikeren Christine Koht har gjort sånn inntrykk på meg. Alvorlig kreftsyk med spredning i flere år, mye smerter, lange sykehusinnleggelser - og en åpenhet hvor hun inkluderer oss alle i krevende dager, uker, måneder.. I et liv som hun likevel gjør det beste ut av - på sin ærlige, utadvendte og fargerike måte.
I spalten “Siste ord” skrev hun, i en krevende periode, om at det gjelder å hjelpe seg selv, også når vi er fullstendig kraftløse. Hjelpe oss selv ved å “gripe tak i en glede når den stryker forbi.”
En fantastisk gledes-vinkling!
“De sier jeg er tapper”, skriver hun. “Men jeg tror tapperheten er et program vi alle har, en tilgjengelig ressurs. Vi må bare bestemme oss for å bruke den. Ikke falle ned i avgrunnen. Da er det ikke sikkert vi har krefter til å kravle oss opp igjen.”
Et valg du og jeg har hver dag, å bruke ressursene vi har. Å hjelpe oss selv ved å samle på gleder. Christine Koht fortalte om gledene hun samler på: en kald klut på pannen, nytt sykehussengetøy, ristet brød med marmelade. “Hatten som Rita i Drammen har strikket, stappfull av kokko blomster”…
“Og skulle jeg ønskedrømme om noe, er det en sånn dag ingen husker - en tirsdag? Eller onsdag? Da du bare gjorde de vanlige tingene - dusje, lage mat, handle, uten å legge merke til det. Men det er rike opplevelser, et fullt liv! Tenk, dusje uten hjelp!”
Samle på gleder. På de små, mellomstore og de virkelig store gledene. Som for noen kan være å dusje uten hjelp.
Perspektiv. Christine Koht hjelper meg å sette livet mitt i perspektiv. Gledene i perspektiv. De små selvfølgelige tingene i perspektiv.
I dag er hun ute av sykehus, har fått på seg den rosa showkjolen sin, og roper hun ut at hun “aldri har følt seg så dødsfrisk”!
“Grip tak i en glede når den stryker forbi!” Et mantra for både deg og meg?
Sender deg mange varme tanker med ut i 2022!
Åse
Christine Koht - Siste ord, A-magasinet
