"Å leve kan man bare gjøre fra dag til dag." Kanskje litt banalt, og veldig selvfølgelig vil mange si. Men for meg har det blitt så viktig å minne meg selv om hvor dyrebart livet er. Og IKKE ta dagen i dag som en selvfølge. Den som lærte meg aller mest om å leve nå, lete etter gode øyeblikk, se etter små lyspunkt i hverdagen var Ivar, som fikk hjernesvulst og døde så alt for tidlig.
Selv merker jeg at jeg har lettere for å fokusere på det som ikke er så bra, bekymre meg unødvendig. Å bekymre seg hjelper garantert ikke, så jeg trenger denne påminnelsen. Jevnlig. Og jeg trenger at jeg sier det til meg selv på en støttende måte, ikke som kritikk. Kjeft hjelper ikke. Å støtte seg selv når en er ikke helt fikser ting som en har tenkt, er derimot til stor hjelp.
«Å leve kan man bare gjøre fra dag til dag» får meg også til å tenke på, og romme, hele spekteret i dette livet, som av og til er godt, av og til vondt. Akseptere dagen som den er - men samtidig være mer bevisst i forhold til hvordan jeg ønsker å leve, akkurat i dag. At jeg faktisk har muligheter til å ta noen valg. Om livet er bra, er det sunt for meg å være bevisst akkurat dette: Nyte livet, smile mer, være takknemlig for dagen! Og om ting ikke er så bra, så ser jeg at det kan hjelpe å spørre seg selv; Er det én liten ting jeg kan tenke eller gjøre som kan løfte meg selv, andre, dagen litt?
Ønsker deg en fin dag! Vær god mot deg selv - og mot andre som du møter på din vei!
Varme hilsener fra Åse
