“We can´t control our losses.
But we can control what to do with our days,
how to find the light to go on.”
Vi opplever at tilværelsen vår rokkes i disse dager. Mange mister mye; Permitteringer og arbeidsløshet. Helsa svikter. Utdanning stopper opp. Friheten begrenses. Økonomien halter. Bekymringene øker.
Det er så mye vi ikke selv kan kontrollere, og når vi mister kontrollen, eller blir redde, kan vi ubevisst havne i et krevende tanke- og følelseskaos som tapper oss for energi.
For min del tar jeg fram igjen en setning og noen refleksjoner som har hjulpet meg tidligere, i sorg og krisesituasjoner: «Livet er ikke rettferdig eller urettferdig, livet bare er.» Livet kan føles urettferdig, vanskelig, tungt og uforutsigbart. Vi kunne ønske at livet var annerledes, at vi hadde sluppet dette. Men så er realiteten der. Livet bare er. Vi må faktisk forholde oss til livet akkurat sånn som det er, ikke som vi skulle ønske det var. Valget vi har er hvordan. Og da er valget vårt akkurat nå: Hvordan vil jeg bruke dagen i dag – som den er.
Hvilke tanker, eller hvilket lyspunkt kan jeg finne, som kan løfte denne dagen? En liten ting. Eller kanskje flere. Hva er det vi har, tross alt, akkurat her, akkurat nå? Hvem har vi, som vi kan sette pris på? Det er mye vi ikke kan gjøre, men hva kan vi gjøre? For oss selv, for andre.
Jeg tror det er viktig for oss å være bevisst akkurat dette nå; Å lage oss lyse øyeblikk i hverdagen. Vi trenger god energi, litt lys, for å være i en så spesiell situasjon over tid. Jeg sier ikke at dette er lett. Noen ganger kan det føles som om bekymringer og vanskelige følelser plutselig tar hele regien. Og det er ikke så rart, får vi si til oss selv når vi er der.
Samtidig er det så viktig å ikke bli værende på et tappende sted rent følelsesmessig. Vi trenger å hjelpe hverandre å være bevisst hvilket fokus vi har. Velge et fokus som hjelper oss; Hva er det som kan gi energi, løfte oss - akkurat nå. Midt i den krevende situasjonen vi står oppe i. Og ser du noen som strever: Rekk ut en hånd, gi dem litt “drahjelp”, litt lys, på veien. Noe kan vi fremdeles gjøre - selv om hverdagen vår er blitt begrenset på ulike måter.
Varme tanker sendes din vei.
Åse
