Om å leve - mens vi kan

”Tusen takk for livet! Elsk høyt. Grip dagen, bruk naturen og lev mens du kan.”
Marthe Sundby var norsk og nordisk mester i bodybuilding. Hun døde av leverkreft, 42 år gammel. Dette var en av hennes oppfordringer til oss, formidlet videre av familien.

”Ta godt vare på hverandre og lev i nuet. Ting er ikke så viktig. Hvis jeg hadde fått noen flere dager ville jeg klemt flere folk”, sa hun. Helt til det siste insisterte hun også på å komme seg ut en liten tur. Å kjenne vinden i håret,  og føle på naturen betød så mye for henne, fortalte søsteren.

Jeg får stadig påminnelser, den siste like før jul, om at helsa - og livet - ikke er noen selvfølge. Det røsker kraftig i meg når nære og kjære plutselig blir satt ut av spill en periode, og jeg merker igjen hvordan så mye av ”staffasjen”, det ytre som jeg ofte lar meg stresse av,  plutselig blir uvesentlig. Jeg undres over hvor fort jeg glemmer. Hvor fort jeg, mer eller mindre ubevisst, blir dratt inn i en kavete ”hverdagstrommel”.

Så derfor tar jeg fram disse ordene som var så viktige for Marthe Sundby å formidle videre. Til oss som fremdeles HAR den muligheten, at vi kan glede oss over hverandre, over naturen, over dagen – og livet.  ”Tusen takk for livet” sa Marthe.
Lev mens du kan. <3 Åse  

"Ta imot…ein himmel på ei jord" - Elin Furubotn

Ta imot..ein himmel på ei jord. Teksten og melodien til Elin Furubotn gikk rett inn hos meg. Gjorde umiddelbart noe med meg. Det er ikke alltid jeg vet hvorfor jeg blir så berørt. Jeg vet bare at det er noe som treffer en nerve.

Mange av Elin Furubotn sine sanger/tekster har vært gode for meg i de ulike prosessene jeg har vært i. De har åpnet opp for litt andre måter å tenke på, forholde seg til livet - og til hverdagen på. Gitt noen nye dimensjoner rundt ting jeg er opptatt av. En av tekstene, Ein tanke unna, ble veldig viktig for meg i perioden etter at jeg mistet Ivar. Den hjalp meg til å ta en ting om gangen, velge fokus, velge meg én god tanke, mens jeg skritt for skritt kom meg videre. Jeg tok kontakt med Elin, takket henne, og fortalte hvor mye denne teksten, og flere andre, har betydd for meg.

Akkurat denne sangen, Ta imot, er helt ny. Jeg holdt på å forberede et foredrag, var nysgjerrig på sangen - og var nok litt uforberedt på at den skulle bli så sterk for meg, der og da.
Jeg skulle blant annet snakke om takknemlighet. Om Anne Grete Preus, som for et par år siden fortalte at hun, etter alvorlig sykdom, var blitt så klar over hvor viktig det var å sette pris på små og store ting. På det vi har og er. Takknemlighet forgyller dagene, sa hun entusiastisk. At hun brukte ordet forgylling i kombinasjon med takknemlighet ga meg virkelig en tankevekker, åpnet opp og ga meg en ny forståelse av dette med takknemlighet. Det Anne Grete Preus sa fikk meg til å reflektere videre, og jeg skrev ned noen av tankene mine: “Forgylling! Når du forgyller ulike materialer legger du et tynt belegg med bladgull på dem. Jeg ser for meg at når vi snakker takknemlig om - eller ser med takknemlighet på - mennesker, hendelser eller ting som omgir oss, så løfter vi disse opp og fram. Vi legger - i overført betydning - et usynlig, tynt lag med bladgull på smått og stort. Og når vi forgyller hverdagen, er det som om vi får hjelp til å se den med nye øyne. Vi blir så klar over verdien av alt og alle vi har rundt oss, at de - i stedet for å forsvinne i en grå tåke av selvfølgelighet - begynner å skinne. For oss.” (Fra boka “Livet bare er “ 2019)

En del av disse tingene tenkte jeg å formidle videre i foredraget, og da jeg hørte sangen “Ta imot” var det som om teksten og melodien ble en eksemplifisering av nettopp dette: Å forgylle de små hverdagsøyeblikkene. Å se, ta inn - og glede seg over det som er, akkurat nå. Jeg følte at teksten og melodien løftet deler av budskapet jeg skulle formidle

Akvarellen nedenfor er inspirert av teksten til sangen Ta imot.
Hele teksten finner du rett under, i kursiv. Hør på sangen samtidig som du leser teksten.
Sangen får du ved å klikke på linken her - og velge et av alternativene.

Ei sol, ein himmel og ei sky - over ein by.
Her sitte du og eg - og ser
Det myldre på torg og i gater,
Noen sove i parken, andre prater
Me ler på kafé, du tar meg i håndå og knipe litt te

Åååå, ta imot…ein himmel på ei jord

 Ei sol, ein himmel og ei sky - langt fra ein by
Her sitte du og de - og ser
Det myldre av mygg og fluer
Fjelling og maurtuer
Det e stille i huset, men du har stått opp
Sitte på trappa med kaffikopp

Åååå, ta imot… ein himmel på ei jord

 Ei sol, ein himmel og ei sky
Aleina sitte du her i ly
Kvilar deg i ei eng – av fred
Ein åpen himmel ønske deg alt godt i tidå di
Og vinden hviske stilt
Det vonda e forbi

Åååå, ta imot ei himmel på ei jord

- Elin Furubotn -

Det er så viktig, tenker jeg, å velge å stoppe litt opp, se og ta inn - så vi får med oss alle disse fine øyeblikkene. Velge å ta imot - der og da.
Kanskje får vi plutselig et lite glimt av ein himmel på ei jord.

Ha en fin førjulstid, med tid til å dvele litt ved gode hverdagsøyeblikk.

Lyse tanker til deg! Åse

Å ta vare på seg selv

Fyll tanken jevnlig
Etter en intens høst med mye farting, bok* og foredrag, oppdaget jeg igjen hvor viktig det er med påfyll. Å stå på, gi og dele, uten å fylle på egen tank fungerer ikke i lengden. Å huske å fylle tanken jevnlig, ikke vente til den er tom, er essensielt.

Vi er ulike, har forskjellige behov, og for meg har det i perioder hjulpet å ha en liten “liste”, en oversikt, før eventuelle krevende dager kommer. En oversikt over hva det er som gir energi og påfyll. Da er det lettere, har jeg erfart, å konkret velge fra listen når jeg merker at jeg trenger litt påfyll.
Hva er det som fyller din tank? Hva gir deg energi? Hva er det som kan gi øyeblikket, eller dagen din, et lite løft? Skriv det opp, og ha “listen” liggende tilgjengelig, så den er lett å ta fram :)

Å være bevisst hva jeg fyller tanken med mentalt er like viktig! Har jeg stadig fokus på det jeg føler er vanskelig akkurat nå, det som er ugreit eller ikke fungerer? Eller velger jeg å gi plass til tanker om det som er bra, det jeg har rundt meg som fungerer i øyeblikket? Kanskje glede meg over bitte små ting som smaken av en god kopp kaffe, musikk som gir energi. Se en film som jeg vet gjør meg glad, eller får meg til å le. Snakke med, eller treffe, mennesker jeg er glad i. Jeg ser at det perspektivet jeg velger, gir farge til øyeblikket og til hverdagen min.

Å ta vare på seg selv
Samtidig har jeg lært underveis at det er viktig å akseptere og støtte meg selv, også de gangene når jeg synes det er vanskelig å fylle tanken, både fysisk og mentalt. For det skjer, det også. Jeg innser at jeg ubevisst har lett for å “kjefte” på meg selv, med en indre dialog som: “..Det burde du jo klare”, “..Dette vet du jo!” “..Er du ikke kommet lengre?”…osv, Når jeg blir klar over min indre dialog, hva jeg ubevisst holder på med, så er det lettere å støtte seg selv i de situasjonene: Nå er du her, Åse. Det er forståelig. Hva trenger du nå? Hva er den minste tingen du kan gjøre for at dagen skal bli litt bedre? Dette fungerer så mye bedre enn en Nå-må-du-se-å-fylle-på-tanken-for-det-trenger-du!- holdning. Forskjellen er holdningen jeg har til meg selv, tror jeg.

Å fylle tanken sin ved først å være lyttende og ivaretakende overfor seg selv er essensielt; Hva er det egentlig jeg trenger nå? Da unngår vi forhåpentligvis at vi ubevisst stiller et “krav” om å “fikse” oss selv eller hverdagen ved å fylle på tanken. I stedet er utgangspunktet hvordan vi på best mulig måte kan ivareta oss selv. For min del kan jeg nemlig lett komme inn i en greie der jeg må gjøre ting for at jeg skal være “godkjent” i egne øyne. Og da kan å fylle tanken bli et krav i stedet for en hjelp. Å fylle tanken med ro og vennlighet til, forståelse overfor seg selv er derfor blitt en viktig tilleggsdimensjon, som ikke er med på tegningen under. **
Var dette forståelig? Er litt usikker på om jeg klarer å formidle forskjellen.

Ønsker deg en god dag! Ta godt vare på deg selv <3
Varme tanker fra Åse

* Åse F.J: Livet bare er. Om motgang og tunge steiner, om håp, inspirasjon og usynlig gull (2019)
** Kathrine Aspaas og boka Den emosjonelle revolusjonen har mer om dette!

Ville - Velge - Våge

Ville - Velge - Våge.
Tre ord som har betydd mye for meg de siste årene, hjulpet meg over små og store kneiker. De er korte, lette å huske, og har vært som “knagger”, lys, en hjelp til å finne retningen. En hjelp til å se hvilket perspektiv og fokus jeg har - eller ønsker å ha.
Jeg har vekslet mellom hva jeg setter bak ordene ville – velge- våge, alt etter hvor jeg er i livet, og hva jeg har behov for.  Her er noe av det som i årenes løp har stått bak ordene, for min del:

Ville se - deg selv. Din verdi. Dine tanker og behov. Din egenart, ditt særpreg.
Ville se din sårbarhet. Din styrke. Ditt mot.
Ville se at du har et valg; Hvordan du vil forholde deg til livet, situasjonen som den er, ikke som du skulle ønske den var. Denne repeterer jeg stadig vekk. 
Ville se deg selv, situasjonen med ”nøytrale briller”, fra et fugleperspektiv.
Ser du annerledes på noe?
Ville se andre – der de er. Med sine behov, sitt særpreg, sin styrke og sårbarhet.

Velge en ny tanke, et annet fokus.
Velge å prioritere deg selv, velge påfyll.
Velge å være ærlig overfor deg selv og andre.
Velge å gjøre noe nytt. Velge å kaste deg uti noe som er langt utenfor komfortsonen.
Velge NÅ, øyeblikket. Velge å være til stede.
Velge å glede deg over de små ting, over fargene i livet. Velge å være takknemlig.
Velge å tro at det vil ordne seg; Det skal gå bra.

Våge – å gå. Ett skritt om gangen.
Våge å være den du er – med plusser og minuser.
Våge å ta den tiden du trenger i prosessene dine.
Våge å ta det med ro, ikke haste sånn i hverdagen.
Våge å være raus med deg selv – og med andre.
Våge å ta vare på deg selv.
Våge å ta i mot.
Våge å gjøre det du innerst inne vet er rett, men ikke har våget.

Når alle ordene er samlet, som her, kan det antakelig virke litt overveldende. Det kan bli for intenst, for mye. Å velge ut bare det som treffer deg, her og nå, og koble ut resten, er ett alternativ. Eventuelt skrive ned ordene som du føler er mest aktuelle. For meg hjelper det alltid å skrive. Med hånd. Det gjør noe med meg, den skrivingen. Kanskje finner du også noen helt andre ord som du vil sette bak ville - velge - våge.

For meg har det vært godt å ha disse “enkle” ordene å relatere til i hverdagen. De hjelper meg å være litt mer bevisst at jeg har et valg, et ansvar, for hvordan jeg vil leve, hvordan jeg vil ta vare på meg selv og andre, akkurat i dag.

At vi alltid bare kan gå ett skritt om gangen er viktig å huske på. Museskritt av og til.
Noen ganger kan vi også ha behov for å stå helt stille. Ikke gå. Bare være. For å ta oss inn.
Fordi vi rett og slett har behov for ro. Eller for å finne ut hvor vi er, og hvordan vi vil gå videre.

Den siste tiden har det kokt i hodet mitt, og jeg vet at jeg trenger å være bevisst hvilke tanker jeg ubevisst slipper til, og gir stor plass. Hva gir energi - og hva tapper? Velge en annen tanke, et annet perspektiv. Velge å roe litt ned. Våge å si nei til ting. Våge å lytte til meg selv.
Jeg trengte dette bildet i dag, kanskje gjelder det flere?

Alt godt, Åse

"Jäkta inte - sitt min ven. Bortglömd vila får du ej igen."

Jeg trengte å ta frem denne lille oppfordringen nå, og sender den videre til deg:

"Jäkta inte - sitt min ven. Bortglömd vila får du ej igen."

Skiltet stod festet på en benk nede ved sjøen, og hver gang jeg gikk forbi benken, satte jeg meg ned der.
Jeg klarte ikke å la være.

Og det gjorde noe med meg; å bare sette seg ned på den gamle benken, se utover sjøen, trekke pusten, kjenne den gode lukten av salt sjø, høre fuglene.

Jeg ble på en måte "tvunget" til å senke tempoet og kjente hvor godt det var med hvilen som sank inn mens jeg satt der. Gode minner, som jeg skal hente fram igjen med jevne mellomrom i disse sommerukene.

Håper du kan finne din egen måte å "vila" på i sommer, for "…Bortglömd vila får du ej igen."

Nyt helgen - og gode sommerdager! Åse

Painting the world with your warmth – Spre varme rundt deg

På Peacebeam – Beginning Bright, hørte jeg nettopp noen tankevekkende refleksjoner om å være bevisst hva vi utstråler, der vi vandrer rundt i verden. Jeg ble virkelig inspirert, og videreformidler noen tanker her.

Painting the world
Å ta med seg pensler og noen spann med maling for fysisk å male verden virker litt absurd i utgangspunktet. Men hvis vi tenker videre, og bruker metaforen painting the world på vår vandring ut i hverdagen: i familie, jobb, nabolag, nærmiljø…så er det nettopp det vi gjør. Som regel ubevisst. Hver dag går vi ut i verden, og preger - eller setter farge på - det som møter oss. Med vår vennlighet – eller mangel på vennlighet. Med vår raushet – eller mangel på raushet. Med vår forståelse – eller mangel på forståelse…..

Vi har makt og kraft gjennom den vi er, og det vi sprer. Enten vi er klar over det – eller ikke.
We are beaming our energy into the world – and the world takes on its colour, its tone..
Den energien vi utstråler, gjør noe med oss selv, og med vår verden, med menneskene rundt oss.

Choose the colour of your peacebeams. Paint the world with your warmth.
Peacebeam. Et fantastisk ord, som jeg ikke helt finner en god norsk oversettelse på. Fredsstråler. Fredslys.

For meg er det frigjørende at jeg, med enkle grep, kan bli litt mer bevisst hvordan jeg farger min verden. Det går an for oss å ta en liten pause der vi er. Midt i hverdagen. Stoppe opp, bestemme oss for hvilken farge vi vil male verden med, her og nå. Velge hva vi vil formidle til mennesker vi møter, hva vi vil utstråle. I dag.

Å spre varme rundt seg betyr så mye. For oss selv og for andre. Et smil, et vennlig ord, en liten uventet oppmerksomhet.. Små handlinger skaper også mye varme.

Ha en nydelig dag der du er. Fyll den med varme og gode peacebeams.

Alt godt! Åse

Sommerfuglvinger

Bildet er inspirert av et par linjer fra sangen "Sommerfulgvinger" av Anne Grete Preus:
”…når elva blir for stri, tar for mange bråe svinger,
skulle jeg ønske Gud hadde skapt meg med sommerfuglvinger…”

Vi kan få lyst, noen og enhver, til å fly avgårde, flykte, dra langt av sted, når vi møter motgang,
"når elva blir for stri, og tar for mange bråe svinger".
Da kan det være krevende å stå i det.

Noen ganger flyr jeg ,rent metaforisk, avgårde,
og lander i god musikk, gode tekster, gode samtaler, vakker natur…
Det er også en måte å få litt luft under vingene på,
få impulser som kan skape litt glede og fornyet inspirasjon!
Det hjelper.
Det kjennes som om ”elva” - eller hele meg -
blir litt roligere
etter den korte “flukten” inn i en annen verden.

Her er er hele sangteksten til Sommerfuglvinger av Anne Grete Preus:
I vår tid
Finnes så mye viten og teknologi
At til og med været
Kan en nøyaktig forutsi
Men vitenskapens sikre metoder
Er hjelpeløs teori
For det som så ut til å bli
Storm og tunge byger
Det ble en fin og stille solskinnsdag
Takket være et vindpust
Fra en sommerfugls tilfeldige vingeslag

Sommerfuglvinger kan forandre alt
Gjøre salt til søtt og varmt til kaldt
Når elva blir for stri
Og tar for mange bråe svinger
Skulle jeg ønske Gud hadde
Skapt meg med sommerfuglvinger

Her går jeg
I vinterens blåklokkelengtende hvitt
Fanden er raus
Og drømmene kjennes litt slitt
En havner så lett på villstrå
Med for mye livsappetitt
Jeg lengter etter lyst
Fra en medvinds pust i nakken
Eller en fin og stille solskinnsdag
Takket være et vindpust
Fra en sommerfugls tilfeldige vingeslag

Sommerfuglvinger kan forandre alt
Gjøre salt til søtt og varmt til kaldt
Når elva blir for stri
Og tar for mange bråe svinger
Skulle jeg ønske Gud hadde
Skapt meg med sommerfuglvinger

Ta en liten time-out, fly avgårde en liten stund,
hvis det trengs!

Alt godt,  Åse

På leit etter det gode i hverdagene

2019. På leit etter det gode i hverdagene. Aktivt se etter, ta inn, lagre gode øyeblikk. Bittesmå hverdagsopplevelser - eller store grunnleggende hendelser.

“Å være på leit” kan nesten være som en liten skattejakt i hverdagen; Hvilke gode ting er det i denne situasjonen, i denne personen, "rundt neste hjørne", tro? Jeg har ofte funnet ut at det plutselig kan dukke opp noe uventet positivt eller spennende, når jeg er i "leite-modus" - også i situasjoner der jeg ikke tror det er noe bra.

Jeg lærte mye av Ivar. Han var kontinuerlig på leit etter små gode ting i hverdagen, både bevisst og ubevisst, tror jeg. Jeg lurer på om det gikk litt ”i blodet” på ham, det å se etter noe godt i situasjonen, i øyeblikket. Han bare gjorde det. At han klarte å se etter det gode, også når hverdagen og livet ”raknet” og plutselig ble snudd fullstendig på hodet, gjorde noe grunnleggende med meg.

Jeg ble så klar over hvor viktig det er hvilket perspektiv vi har, hvilke briller vi ser verden med.  Hvis jeg aktivt ser etter det gode i hverdagen, gjør det noe med meg. Fokuset henger seg positivt opp i det som løfter. Dette forsterkes. Samtidig får det som ikke er så bra mindre oppmerksomhet. Det forminskes, forsvinner litt ut i periferien.

Likevel trenger jeg, med jevne mellomrom, å minne meg selv om viktigheten av fokus, av å gå på ”skattejakt” etter gode øyeblikk.

 Ha en fin dag ”på leit”, du også! Åse

Å lytte med hjertet

”Hun fikk meg til å føle at jeg var den viktigste i hele verden.”

Inge Eidsvåg sin beskrivelse av bestemoren sin, og hva hun har betydd for ham, gjorde inntrykk.  Han skriver om når han som liten gutt kom stormende inn på kjøkkenet sprekkfull av opplevelser og ”…bestemor.. rettet seg opp og så på meg med et blikk som lyste av glad forventning. Et rom åpnet seg inne i rommet, og der var det god plass både for meg og det jeg hadde på hjertet. Og mens jeg fortalte vokste noe fram mellom oss. Noe som inntil da bare hadde vært mitt, ble vårt.” *

Jeg kunne se bestemoren så levende for meg. Hun minnet meg på hvor viktig det er å virkelig se og møte hvert enkelt menneske. Med ekte interesse, full oppmerksomhet, engasjement knyttet til det nettopp dette mennesket sier.

Lytte med hjertet.

I dag tror jeg det er ekstra mange barn – og voksne – som har behov for mennesker som lytter med hjertet. Som ser dem som de er – og lytter med hele seg.

Jeg er bekymret, særlig med tanke på mobilenes inntog i barndom, ungdomstid, familieliv. Jeg ser stadig så mange som begraver hele sin oppmerksomhet i mobilen, smart-telefonen, pc-en. De er tilsynelatende tilstede, men er likevel oppslukt av en annen “verden”.
Selv sitter jeg i glasshus, og må ta meg i det når jeg merker at jeg forsvinner inn i den digitale verden for ofte eller for lenge om gangen. Det er ikke bra for meg – eller for dem rundt meg.

Kontrasten er stor til bestemoren til Inge Eidsvåg. Å lytte med hjertet. Å ha hjertet med seg i møte med andre; Fokus på den andre, interesse, empati, positiv nysgjerrighet, undring… Så mye godt kan komme ut av samtaler der vi er tilstede med hele oss.

Å lytte med hjertet – også når det er vanskelig. Når den andre sliter. Kanskje spesielt da. Inge Eidsvåg skriver om stunder hvor han gikk til bestemor fordi noe trist hadde skjedd. “Jeg satte meg i kroken, stum som en østers. Alt i meg var lukket. Også da greide bestemor å finne en tynn sprekk, der små ord ble lirket fram. Det var ikke så mye ved det hun sa, som ved måten hun sa det på. Hun fikk meg til å føle at jeg var den viktigste i hele verden. Det lindret når bestemor lyttet. ”

Å lytte med hjertet kan også bety å  være stille sammen. Bare være der for den som trenger det. Vise med blikket og kroppen at du er tilstede og interessert.
Kanskje vise i konkret handling, vel så mye som i ord, at du bryr deg.

Etter at jeg mistet Ivar var jeg langt nede, og energinivået var deretter. I denne perioden glemmer jeg aldri en god venninne som på praktiske måter lyttet med hjertet, og så mine behov; Hun kom på døra med middager, tok med seg bunad-skjorta mi hjem og strøk den til 17.mai, lagde en kake hvis hun visste at jeg fikk besøk. Det varmet langt der inne å føle seg sett på denne måten, og var for meg i denne perioden viktigere enn mange ord og lange samtaler.

Jeg trenger jevnlig å minne meg selv om å være bevisst i møte med andre;
Å lytte med hjertet. Være tilstede.

Ønsker deg en fredelig jul med god tid til varme menneskemøter!

Alt godt, Åse

*Klassekampen 14.12.2018

Den gode spiralen

I dag slår jeg et slag for den gode spiralen;
”Gode tanker er som korn som spirer og avler nytt korn.”
Èn god tanke, skaper ofte en ny – og en til. Motsatt skal det lite til før vi havner i en nedadgående og slitsom spiral hvis vi lar tanker som tapper og er lite konstruktive få plass. Da baller det fort på seg med flere av samme sorten.

Er vi i den gode spiralen, er det bare å fortsette å pøse på med mer av det samme! Da løftes vi. 

Har vi havnet i ”tåkeheimen”, gravd oss litt ned i bekymringer, er på nedadgående kurs, synes jeg det er frigjørende med den ene tanken. Det er overkommelig. En ny tanke, det klarer vi!

“Du e bare ein tanke unna. Din glede og din kjærlighet.
Du e bare ein tanke unna din frihet og handlekraftighet ”
Fra sangen “Ein tanke unna” av Elin Furubotn. Lytt gjerne til den.

Men da er det også lurt å la de gamle tankene som ikke er bra for oss gå. Slipp tak i dem, og la være å falle for fristelsen til å invitere dem inn i “varmen” igjen. Skulle det skje, så slipp tak i dem igjen. Og igjen. Å tenke på tankene som skyer, som kommer og går hjelper litt, synes jeg. Da blir det ikke så stressende å “passe på”, være på vakt.

Som skyer på himmelen som kommer og går er tanker er en naturlig del av det å være menneske. De kommer og går, mørke og lyse, hjelper oss å manøvrere gjennom livet. Heldigvis! Å kjenne igjen, være bevisst gode og mindre gode tanker, hjelper oss. “Å ja, der er de tankene igjen” kan jeg si til meg selv når jeg oppdager at jeg surrer meg inn i lite konstruktive tanker - og så prøver jeg å la dem gå uten å dvele så mye ved dem. Da forsvinner de etter hvert - og det blir bedre plass til nye. Er det fullt av gamle tanker som ikke er bra for oss, er det vanskelig for nye å slippe til.

Det er ikke dermed sagt at vi bare skal hoppe bukk over vanskelige og vonde tanker, late som de ikke er der. Noen vanskelige tanker trenger vi å dvele ved, løfte fram, snakke om.
Men hvis vi dveler for lenge med, graver oss ned i tanker som ikke er konstruktive, som ikke hjelper oss, da er det viktig å spørre seg selv om når og hvordan vi vil komme oss videre. Da er den ene tanken frigjørende, synes jeg. Overkommelig.

Ingvar Wilhelmsen sier noe klokt om det å velge å støtte seg selv;
”Velg holdninger som hjelper deg, ikke saboterer deg.”

Lag deg en stødig trapp av gode tanker inn i helgen!

Alt godt! Åse